Web
Analytics
MØTER / REFERAT

Referat



kulturforskjeller USA - Norge

02.03.2020
Karyn Seroussi og Rune Østby Hansen


2. mars 2019 fikk vi høre Karyn Seroussi og Rune Østby Hansen reflektere rundt kulturforskjeller USA - NORGE.

Etter å ha bodd i Norge i snart 20 år er Seroussi velkvalifisert til å reflektere rundt kulturforskjellene. Østby Hansens kone har bodd mange år i USA, de to har hus i Atlanta. 

De to foredragsholderne utfylte hverandre og ga oss både alvorlige og humoristiske innblikk i våre lands kulturforskjeller. Dog må det nevnes at USA er stort og kan ikke smykke seg meg en kultur, det samme gjelder langstrakte Norge. Det er på mange måter store forskjeller på hvordan livet leves i Finnmark og ved deler av Sørlandskysten - «gitarkysten».

Foredraget laget av Seroussi kan du se ved å klikke her.









GLADJAZZENS HISTORIE SAMT HISTORIEN OM BEETHOVEN PÅ BÆRTUR

24.02.2020
Ved Wollert Krohn-Hansen, Kantor i Ullensaker Kirke, komponist og pianist.



Det ble i løpet av kvelden underholdt med seks velkjente gladjazz musikkstykker på piano. Før hvert stykke fortalte Wollert om komponisten og litt om musikken.
1. When You’re Smiling, laget av Larry Shay, Mark Fisher og Joe Goodwin i 1928.
2. The Entertainer – Ragtime - komponist/pianist Scott Joplin – 1902.
3. King Porters Stomp, laget av Jelly Roll Morton I 1905. Bareier, komponist og pianist.
4. Ain’t Misbehavin, laget av Fats Waller (1904-1943). Jazzpianist, organist og komiker.
5. James Bookers versjon av “On The Sunny Side Of The Street”. Revival Jazz, meget populært i 1960 årene før Beatles dukket opp.
6. Teddy Wilsons versjon av Georgia On My Mind.
Til sist en hyllest til Beethoven. «Pathetique Sonaten» - spritet opp en del..  
Publikum viste tydelig at de satte stor pris på underholdningen.  
 











EGO1

17.02.2020
VED KARIN HÄGG


Tre-minutter:
Pål Østby kom omtrent rett fra Mosambik og klubbens iCare prosjekt der. Han kunne fortelle oss at Eidsvoll Rotarys delegasjon med initiativtager til prosjektet - Lise Bjørnsen, Gjermund Pekeberg og han selv, ble svært godt mottatt av Rotaryklubben i Chimoio. Klubben i Chimoio er Eidsvoll Rotaryklubb og Blindeforbundets samarbeidsparter i bidraget til det internasjonale prosjektet iCare, som har som visjon, at innen år 2020, skal 25% av all unødig blindhet i verden være utryddet.

Pål Østby kunne glede oss med at Eidsvoll Rotarys bidrag har kommet frem og er til stor nytte og hjelp for befolkningen i Chimoio.

Det kommer mer om dette vellykkede prosjektet om noen uker.

Et av klubbens ferskeste medlemmer Karin Hägg holdt sitt Ego1 foredrag.





Planer for Feiring videregående skole

10.02.2020
VED styreleder Trond Solvang



 I april 2018 flyttet LHL-sykehuset fra Feiring til Jessheim. Hvem kan etterfølge med aktivitet i de fraflyttede lokalene? Stiftelsen Krokeide.

Stiftelsen Krokeide ble opprettet av LHL. Stiftelsen eier Krokeide videregående skole i Fana kommune i Bergen, som tilbyr yrkesrettet videregående opplæring for personer med lærevansker eller fysiske/psykiske funksjonsutfordringer.
Snittalder for elevene i Bergen er dalende og 22,5 år for høstens kull.

Stiftelsen ønsker å etablere samme type skole i Eidsvoll med linjene bygg- og anleggsfag og helse- og omsorgsfag.
Skolen drives som internatskole med heldøgns «omsorg», herunder fritidstilbud.

Skoletilbudet er gratis og drives i henhold til friskoleloven. Det innebærer at stiftelsen ikke kan ha kommersielle inntekter. Finansieringskilder er statstilskudd og internattilskudd.
Det er styrket pedagogisk tilbud i forhold til offentlige videregående skoler.

Skolen er åpen for elever fra hele landet. Følgende opptakskriterier gjelder:
  • Dokumentasjon på at videregående skole ikke er fullført
  • Dokumentasjon på behov for særskilt tilrettelegging
  • Kunne fremlegge realkompetansevurdering
Det planlegges med 68 elever i føreste kull, skolen er godkjent for 192 elever.
Stiftelsen er opptatt av fagmiljø og utvikling for sine pedagoger. Det er opprettet samarbeid med Eidsvoll videregående skole, samt at det vil være tett samarbeid med skolen i Bergen.

Solvang fremhever et positivt samarbeid med Eidsvoll kommune. Han forteller at kommunen stiller 1,5 millioner kroner til disposisjon, rente og avdragsfritt, i påvente av utbetaling av første tilskudd i august. Han viser også til all frivillighet som har bydd seg frem i Eidsvoll. Teatergruppe, idrettslag osv.

Velkommen til Eidsvoll og lykke til med Feiring videregående skole.




 



Arne Ekland

02.02.2020
VED Rune Westengen



Medlemsopptak
Gisle A. Svinland ble tatt opp som medlem i Eidsvoll Rotary. Han ønskes velkommen som nytt medlem nummer syv inneværende Rotaryår.







Tema for kveldens møte var Arne Ekland
Arne Ekeland ble født 14. august 1908 på Bøn i Eidsvoll. Journalist, fotballbane-, LP- og SAABsamler Rune Westengen har i samarbeid med Eidsvoll historielag skrevet bok om maleren, «forfatteren» og engangsskulptøren Arne Ekland. Historien forteller at Ekeland i samarbeid med billedkunstner Sivert Donali laget en skulptur, den troner på Margot Ekelands gravsten. 

Fokus i boken er mer personen Arne Ekland enn kunsten hans. Arne Ekeland er kjent som en mediesky person. Historien om hvordan han klarte å holde seg unna presse og unnlate å vise inn personer som ønsket han i tale, er  mange, og viser en kreativ og bestemt herremann.

Ekelands foreldre bodde på Eidsvoll Verk da han ble født. Faren, som Ekeland skal ha sagt var hans inspirator, var en krevende  fagforeningsmann, engasjert politiker og agitator. Ikke spesielt god likt av ledelsen ved fabrikken i Bønsdalen hvor han jobbet. Da Arne var ca 3 måneder brant farens arbeidsplass i Bønsdalen og familien flyttet for noen år til Vestfossen før de vendte tilbake til Eidsvoll.
Det går godt an å si at Ekeland fikk brann inn med morsmelken, det hadde nemlig en tendens til bokstavelig talt å ta fyr i Ekelands  omgivelser. Selv skal han ha uttalt at det aldri var han som tente på ved husbranner, det skal også lensmannen ha visst. Heldigvis har gode naboer og andre klart å redde ut verdier når det vært fyr i husene hans.

Arne Ekeland var sjelden tilstede ved utstillinger, noen ganger overlot han representasjonen til sin kone Margot. I 1955 bygget lokale snekkere et atelier i Bønsdalen. Dette var en periode åpent for publikum, organisert på dugnad av familien Rolf Millidahl. Atelieret er det eneste vi, i dag, har igjen etter Ekeland i Eidsvoll.

Barndomshjemmet til Ekeland, som foreldrene kjøpte da de kom tilbake fra Vestfossen, ble kalt Ekeland - oppkalt etter alle eiketrærne på eiendommen og opprinnelsen til at familien byttet navn fra Olsen til Ekeland. Huset ble siste omsatt i 2016. Under rehabilitering av huset dukket det opp Ekelandkunst, i form av «maleri», på panelen i en vegg i stua.

I 1991, på initiativ fra kunstnervenn Jacob Weidemann, ble Arne Ekeland utnevnt til OL-kunster for OL på Lillehammer i 1994. Han startet produksjon med tanke på en utstilling, men plutselig kom han på andre tanker og trakk seg fra oppdraget. Arne Ekeland døde 28. februar i 1994 på Stensby sykehus.










Statsneil AS

27.01.2020
VED Gründer Jon Eirik Brennvall




Visjon: Skape bærekraftig sjømatproduksjon fra fjæra i Norge

Gründer Jon Eirik Brennvall tok oss med på en spennende reise i fjæra, dels i strandkanten, dels under vann. Han både viste, og serverte oss «Mjøsfiskere» noen av kystens mer eller mindre kjente næringsmidler.

Han er en av to gründere i selskapet Statsneil AS. To ingeniører som søkte nye utfordringer etablerte selskapet som selger strandsnegler (Littorina Littorea) til restauranter blant annet i Frankrike, og som leverer kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) til restauranter i Norge.

 

Link til Brannvalls presentasjon







 


EGO1

20.01.2020
VED lars birger salvesen



Notat fra møtet

Lise Bjørnsen informerte om forestående tur til Mosambik, nærmere bestemt Chimoio. 8. februar reiser hun, Gjermund Pekeberg og Pål Østby sørover for å følge opp iCare-prosjektet som Eidsvoll Rotaryklubb har sammen med Norges Blindeforbund.

Det blir privat innkvartering hos Rotaryvenner i klubben i Chimoio.

I tillegg til å følge opp klubbens bidrag, planlegger Lise noen øyeundersøkelser ved en skole.

Pål skal også besøke Beira, byen som fikk store ødeleggelser under syklonen i mars 2019.

 

Lars Birger Salvesen holdt EGO-foredrag.










FORTIDSMINNEFORENINGEN

13.01.2020
VED Astrid Galstad, Rådgiver formidling og publikumsutvikling eiendom og museum.



Vilje til vern siden 1844, fra stavkirker til Y-blokka, innleder Astrid Galstad foredraget med.

Takk til framsynte kunstnere! Kunstmaler Joakim Frich (1810-1858) stiftet foreningen 16. desember 1844. Han var elev av J.C. Dahl ved kunstakademiet i Dresden og inspirert av Dahls interesse for kulturminner.

Formålet: «Arbeide for bevaring av landets verneverdige kulturminner og skape allmenn forståelse for verdien av disse».

Fakta om foreningen:

       Europas eldste aktive forening for kulturvern

       Frivillig organisasjon

       Rundt 7000 medlemmer

       Eier og driver 42 kulturhistoriske eiendommer

       Eier åtte stavkirker, bl.a. Borgund og Urnes

       191.500 besøkende til eiendommene i 2020

       17 avdelinger over hele landet

       53 lokallag

Finansiering:

       5. mill. til museumsdrift

       3.9 mill. støtte som frivilling organisasjon

       Medlemskontingent

       Arv/gaver 

 

Link til kulturminnebilder hos Riks Antikvaren er her: https://kulturminnebilder.ra.no/fotoweb/

Her ligger mye spennende lagret!

 

Hele foredraget kan du lese her: last ned

Vi takker for et meget engasjerende foredrag.










Endringer i handelsmønsteret for fysiske butikker i konkurranse med netthandel. Konsekvenser for by og samfunnsliv

06.01.2020
VED per kristian trøen, senterdirektør Strømmen Storsenter




6. januar 2020 blir sannsynligvis stående som en merkedag for Eidsvoll Rotary. Denne mandagen fikk klubben 4 nye medlemmer. 

Karin Hägg, Rune Søgnen, Alexander Gaardendahl og Ola Steinsrud.












Kveldens foredrag


Den store trusselen for norsk varehandel er at vi er redde for Amazon (Amerikansk nettthandelselskap).  Vi må skjerpe kreativiteten, møte og komme nærmere kundene.

Skal vi snakke om en type skam bør vi snakke om returskam. Nettbutikkene selger oss 3 par sko til en rimelig penge og selvsagt med full returrett. Vi handler, prøver, beholder et par og returnerer med beste samvittighet 2 par. Hva skjer med returparene. De blir ikke sendt en annen kunde, men kastet. Brent eller på annen måte kassert. Greit? Returskam.

Dette budskapet må ut og butikkene må ta ansvar for å oppdra kundene sine i forhold til dette.

Kanskje er black friday styggedom, men fenomenet har nok kommet for å bli. Innkjøpere sitter året igjennom og planlegger dagen. Kjøper inn varepartier som skal selges i den svarte perioden.

Oppkjøpere som oppfører seg som «gjedda i sivet».

Vi ser selgere som tilpasser seg endringer i handelsmønstre. Bilforretninger «flytter» inn i kjøpesentre for å komme til kundene.  Klikk og hentkonseptet som fører folk til butikken og som ofte medfører mersalg.

Varehandelen er i kontinuerlig endring, restrukturering er stikkord, og eksempelvis selskapet Jotunfjell Partners. Selskapets investeringer fokuserer på omstillingsmuligheter innen bransjen detaljhandel i hele Skandinavia, herunder konkurser og selskaper som har store utfordringer.

Hva kan gjøres? Et bidrag kan være endringer i utleiebetingelser. Huseiere kan med fordel inngå kortere leiekontrakter.

Folk ønsker opplevelser og gjerne sammen med ukens handletur. La eksempelvis møter med barn- og ungdommens helter skje i nærhet til butikkene – gjerne i senterets hjerte for de som har en mulighet for det.

Parkeringsmuligheter og gjerne under tak, er ingen ulempe.

Sundet ble viet særskilt oppmerksomhet. Sundet som handelssted kan ikke overleve med fokus utelukkende på vannveien, som i praksis lar seg best utnytte to av tolv måneder. Sundet må fremsnakkes. Hva skjer – google «leserbrev Sundet» om du er nysgjerrig.

·       Ta hensyn til beboerne. Kritiske til områdeplan for Eidsvoll sentrum Frykter Dæhlie-blokker tar utsikten.

·       Skal Sundet være en soveby for pensjonister?

·       Jeg håper Eidsvolls politikere ser at det ikke er greit å ofre vår felles historie og identitet for at en gruppe forretningsmenn skal berike seg selv.

·       Jeg lenker med fast ved riving av Femell-gården

Men leter en finner en også dette:

·       Eidsvoll Sentrumsforening er i gang med å sette opp en aktivitetspark i Sundet.

·       Mangfoldig engasjement blomstrer i Sundet «Vi bryr oss om Eidsvoll» har lagt ut på grendetur for å bli bedre kjent med engasjementet i Grunnlovsbygda.

·       Vi leverer synshjelp til lokalbefolkningen på Eidsvoll med et smil.

·       Kaffehjørnet er en liten familiedrevet kaffebar beliggende i hjertet av Sundet; Eidsvoll sentrum.

·       Lørdag får du muligheten. Da starter nemlig et helt nytt konsept i Sundet. Eidsvoll Sentrumsforening står bak nyvinningen Baklukemarked, som vil gå av stabelen på Skjoldnestangen lørdag

 

 

 



Boken «Under krigen – Vi må ikke falle»

01.12.2019
VED Ingar Sletten Kolloen



Okkupasjonen sett nedenfra

Biograf, humorist og mye mer, Ingar Sletten Kolloen – slik startet Per Kristian Trøen introduksjonen.

For 27 år siden var Kolloen ansatt som redaktør i avisen Dagningen, som utfordrer til avisen Gudbrandsdølen.

Trøen jobbet på samme tid som utfordrer til den etablerte handlegaten i Lillehammer, han som senterleder ved Strandtorget.

Gutta fant hverandre i både humor- og i utfordrerrollen. Gutta - fritt beskrevet som kula fra Kvam og langemann.

Kolloen startet med å fortelle at han siden september i år har turnert Norge rundt, og at han finner det meningsfylt å komme til Eidsvoll og snakke om krigen. Eidsvoll og verdier.

Verdiene vi snakker om 17. mai, med bakgrunn i det som skjedde på Eidsvoll for lenge siden. «Vi vil oss et land som er frelst og fritt».

Boken er tilegnet Kolloens to døtre og to barnebarn «med håp om at historien kan hjelpe dere til å forstå mer av deres egen samtid».

Kolloen beskriver på følgende måte bygda han vokste opp i, Kvam. Den trange Gudbrandsdalen med Kvam som midje. Hovedferdselsåren mellom øst og vest, mellom syd og nord. Kom man seg gjennom Kvam med sitt felttog var veien åpen. Ved den gamle riksvei 50 gjennom bygda, hadde branner og elende herjet, men ett hus kom aldri i brann. Det var skadeskutt men i live. I dette huset vokste forfatteren opp. I husets kjeller var det under krigen både lasarett og likkammer. Kolloen likte ikke å være i dette huset i det hele tatt. Da jevngamle gutter oppsøkte krigsminner i åssiden, la Kolloen ut på vandring.

Han gikk tidlig fra hus til hus og snakket med personer som hadde opplevd krigen. Bygda Kvam er både liten og trang, med på denne tiden 600 – 700 innbyggere. Den tok hånd om personer som representerte hele spekteret av folk som hadde opplevd krigen. Det spesielle var at hele bygda måtte leve sammen med sin krigshistorie – fra torturisten, via damene med barn av tyske fedre til bønder med NS-medlemsskap.

Det som har skjedd har skjedd, bygda må gå videre.

Læren om krigen. Krig har de samme ingrediensene uansett. Massedrap, tortur, rettsløshet, avhumanisering og flukt. Ekstreme personer vinner oppslutning i land etter land. Ropet på den sterke mann, uansett hvem, er farlig.

Vi må ikke la vandrehistorier fra krigen bli spennende mysterier.

Kolloen forsøker å beskrive krigshistorien tredimensjonalt – ovenfra, nedenfra og innenfra. Dette med kilder som utelukkende er tidsvitner. Kolloen planlegger å skrive i 10 år fremover. Det norske folks historie fra 1939 til 1945.

Denne boken er skrevet som en roman med et persongalleri fra hele Norge. Den omhandler perioden 010939 til årsskiftet 1940/41.

Kolloen har hele tiden jaktet på tidsvitner i hele Norge, noe han stadig lyktes med.

Han innvier oss så i boken gjennom utvalgte linjer før selgeren i han våkner og signerte bøker går unna som varmt hvetebrød.











Veikart for framtidens næringsliv, hva skal vi leve av i framtida.

18.11.2019
VED 
Mari Sundli Tveit - direktør for politikk i NHO



Arne Sundlis spennende niese, som har tatt de utfordringene hun har fått på strak arm. Det har brakt henne verden rundt. Reisen startet ifølge onkel Arne, med et engasjement, Aksjon Slett U-landsgjelda.

I våres ble hun hentet fra rektorstilling ved NMBU til direktørstilling i NHO. Nå jobber hun med det grønne skifte i næringslivet.

Næringslivets perspektivmelding tar for seg hvordan Norge vil se ut frem mot 2050, på bakgrunn av en rekke internasjonale megatrender og utviklingstrekk

Økende grad av proteksjonisme. Sviktende tillit. Klimautfordringene. Norge med sin store andel personer utenfor arbeidslivet. Hvordan greie å møte fremtidens arbeidsliv uten så mange personer utenfor.

 

Digitalisering

Kunstig intelligens

Alt går i et forrykende tempo. Utviklingen vil gå fortere og fortere.

 

Vi har en ung generasjon med en tung bør på sine skuldre hva fremtidens deltagelse i norsk næringsliv angår. 61 % av spurte mellom 15 – 24 år frykter egen arbeidsløshet. 58 % er usikre på om de har kunnskaper nok til fremtidens arbeidsmarked. 76% frykter miljø og forurensning.

Europa går foran i klimakampen. Det diskuteres hvilke realistiske virkemidler vi kan komme opp med.

Klimarisiko er i dag ren business. Et eks er at Den europeiske investeringsbanken kutter fossil energi.

 

NHO jobber med «Veikart for fremtidens næringsliv»

1.    Analysere mulighetene

2.    Identifisere satsningsområder

3.    Konkretisere tiltak

NHO: 2018 – 2022 Fra perspektiv til politikk

Norge må få med seg leverandørkjeden fra olje/gass over i utvikling av nye verdikjeder.

Kunnskapsøkning – utdanning må til i fremtiden. Slik er det.

De 50 000 arbeidsplassene i olje/gass er vesentlig mer produktive enn andre arbeidsplasser i Norge.

Mot 2030 – 2050 bør vi ha 500 000 nye arbeidsplasser på plass for å erstatte de 50 000 vi har i dag.

En nasjonal politikk er nødvendig for å få endringen på plass. Men viktigst er det at næringslivet tar ansvar, henger på og utvikler.

 NHO opplever at næringslivet ligger foran politikken i det grønne skiftet.

Vil du henge med, hør på politisk kvarter!!!

Nye verdikjeder og forretningsmuligheter. NHO`s Første leveranse under Arendalsuken 2019. Se presentasjon.

«De uerstattelige» oljearbeiderne. De 50 000 ekstremt produktive arbeidsplassene. Hva gjør vi?

Vi må få disse med oss over i andre produktive arbeidsplasser. Det skjer ikke over natten, og det skjer ikke av seg selv.

Nøkkel for transformasjon er kompetanse. 6 av 10 bedrifter får ikke tak i den kompetansen de trenger. Hvordan henger dette sammen med at vi har så mange utenfor arbeidslivet?

Økende behov og sug etter kompetanse i næringslivet før vi har begynt på transformasjonen. Det er kompetanse fra fagbrev til doktorgrader.

Manglende kompetanse preger bedriftenes utvikling. Flere bedrifter hevder de ikke får tatt ut potensiale på grunn av manglende kompetanse.

UtdanningsNorge må gjøre sin kunnskap tilgjengelig også for de som er i jobb. Livslang læring vil fortsette i økende tempo.

Alle må påregne å skifte jobb underveis. Gullklokken er på veg ut.

Tempo tempo tempo – fb kom for 12 år siden, husker vi et liv uten?

Utdanningssystemet må øve seg på ferdigheter som:

kritisk tenkning, forstå fakta/ikke fakta, kreativitet, samarbeid, kommunikasjon, kunne stå i endringer, drive endringer

Noen ønsker ikke personer fra akademia, fordi de må avlæres! Man vil vite hva en person kan og ønsker å velge ut i fra auditions.

Synet på formell kunnskap kan endre seg.

Norge trenger folk i arbeid. Norge må få alle med. Hva som er gunstig pensjonsalder kan diskuteres.

Svenskene sies å ha en mer pragmatisk tilnærming til utdanningspoeng enn Norge har. En formell mangel på 50 poeng er ingen stor utfordring for det Svenske næringslivet.

«Den norske modellen» det nære samarbeidet mellom partene i næringslivet er unikt i verdenssammenheng.

 

Se Sundlis presentasjon 

 

 

 

 

 



FORNYBAR ENERGI – I NORGE OG EUROPA

11.11.2019
VED 
Hugo Parr


Hugo Parr - dr. philos. i fysikk, medforfatter av boken «Fysikk og energiressurser», aktiv i naturvernforbundet, tidligere president i Norges sjakkforbund – for å nevne noe, ekspedisjonssjef i næringsdepartementet (1997-2009).

Introdusert av Bjarne Nordli.

 

Se Parrs presentasjon



Eidsivatinget 1000-årsjubileum 2022

28.10.2019
Ved Rolf Anker Thon



Jubileumet feires i Eidsvoll 17 – 19. juni 2022.

Historien som ligger til grunn for feiringen og alle de spennende planene som foreligger for å markere jubileumet ble formidlet av Rolf Anker Thon med en fascinerende innlevelse.

For beste innføring besøk sidene eidsivatinget.no og les vedlagte presentasjon.

Thon benyttet anledningen til å invitere interesserte til å delta i ett eller flere prosjektet i forbindelse med feiringen. Grip oppfordringen og kontakt Thon på tlf 47 093 65 103 eller post@eidsivatinget.no.









Hyggekveld med medlemsopptak

21.10.2019


 

Lise Bjørnsen viste bilder og rapporterte om status for i ICare-prosjektet i Mosambik.

 

Lise og kanskje flere fra Eidsvoll Rotaryklubb reiser sannsynligvis på kombinert besøk, befaring og avslutning av prosjektet i februar 2020.

 

Festkomiteen serverte pizza, lettøl og mineralvann.

 

Etter introduksjon fra fadder Rune Ø. Hansen ble Lars Birger Salvesen ble tatt opp som medlem.

 

Kvelden ble avsluttet med vinlotteri, kaffe og kringle.





 

GRÜNDER PÅ ET LITE STED SOM EIDSVOLL

14.10.2019
ved 
forfatter Mari Melilot



På jobb heter jeg Mari Melilot privat heter jeg Mari Melilot Djupvik Fjeldberg


Mari forteller at hun alltid har hatt småprosjekter på gang. Som barn, på Frilset, skapte hun ting som for eksempel blomsterbuketter og solgte i nabolaget. Det har tatt seg opp med skapertrang og aktivitet. I voksen alder har det blitt symønster, sykurs og forfatterskap.

 

Mari har alltid ønsket å finne sin egen stil. Hun tok utdanning som designer i voksen alder.

I en verden hvor hun tenker at alle har mer enn nok, ønsket hun å kreere en resirkulerings småskala- kolleksjon. Gjenbrukstanken startet for alvor for ca 10 år siden.  Det ene prosjektet tok det andre – blant annet ble det 3 bøker på 3 år.

 

En periode i livet ble det i meste laget med aktivitet.  Mari hadde blitt mamma og hun måtte ta en pause fra prosjekter.

 

Mari ble gravid med barn nummer to. Nå tok skrivingen til igjen. Engasjementet var tilbake.

Noe av det Mari gjør i dag er å tegne mønster som hun selger på nett. Hun er aktiv på sosiale medier. Alt arbeid gjør hun selv, og hun er bevisst på språk i sin markedsføring. Ca 60 % formidles på engelsk.

 

Mari har også lærlinger. Hun setter stor pris på det sosiale det fører med seg å undervise i søm. En kommer veldig tett på sine elever, også fysisk.

 

For noen år tilbake ledet Mari et prosjekt gjennom Kirkens bymisjon. Hun lærte romkvinner å sy. Hun gleder seg fortsatt over den mestringsfølelsen hun opplevde at hennes elever fikk gjennom dette prosjektet. Hun ble ikke rik på penger, men mener det å se andres glede ved å mestre og få selvtillit er god betaling.

 

Mari tror fremtiden ligger i en overgang fra en "lineær til en sirkuær" økonomi, eller "fra bruk og kast, til gjenbruk".

 Hun er klar på at tiden er inne for å ta steget fra resirkulering til sirkulering. Hun viste oss et eksempel fra sin produksjon. En bordbrikke ble til en lekker solhatt og et stykke solbleket gardin ble til solkjole. Totale kostnader kr 30,-  + tilgang på symaskin under en hyttetur. Selvsagt har Mari tatt steget «inn i» egen merkevare og var modell.

 

Mari er svært tilgjengelig på sosiale medier. Hun deler åpent og villig om sitt liv.  Mari er sin egen sjef, noe hun hevder hun alltid har visst at hun må være.

 

Designeren, instruktøren, den sosiale entreprenøren er på jakt etter lokaler i Eidsvoll. Hun ønsker å gjøre flere prosjekter lokalt, sørge for lokale samlingsplasser med kunstnerisk utfoldelse som aktivitet. Tilgang på materiale er ikke en utfordring, hun viser til godt samarbeid med bruktbutikken Elevebredden. Et ekte sirkulært samarbeid.

 

En tanke er sykurs i Wergelandshaugen – kunstnerresidensen. En møteplass med kunstsamling for alle aldre.

 

Det bør være innenfor å beskrive Mari som idealist med forståelse for at penger er et nødvendig middel. Hun sier hun ikke har noen klar forretningsidè, strategi. Hun lever litt i nuet og det er slik hun ønsker å ha det.

 

Hun er ikke så glad i å stå opp og frem -  men innser at dette er nødvendig om hun skal få et navn.

 

Sponsorer er hun per i dag ikke spesielt opptatt av. Hun er klar på at hun kun vil markedsføre merkevarer hun kjenner og produsenter med et konsept hun liker. Men, hun innrømmer at hun gjerne vil være ambassadør for sitt symaskinmerke og at det vil være kjærkommet med noen kroner i kassen.

Mot slutten av foredraget oppfordret Mari forsamlingen til å komme med idèer som kan bringe henne videre i sitt engasjement. Tipsene til utvikling og støtte formelig rant ut av den «litt myrulltoppede» forsamlingen.

 

Eidsvoll Rotary ønsker Mari Melilot lykke til på ferden.


 


 




Stortingspresident Tone W. Trøen gjestet åpent møte i café henrik

07.10.2019



En fullsatt kafé Henrik gledet seg til å høre sittende Stortingspresident fortelle om livet som Stortingspresident, om demokratiet i Norge, om Stortingets rolle, om det å være politiker og om sitt engasjement for barn og unge. 

Det ble tidlig i foredraget klart at to tredeler av dagens statsmakt har røtter i Eidsvoll. 

Stortingspresident Tone W. Trøen og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie er tremenninger og har hver sin besteforelder som er oppvokst i den nå nedbrente Wilhelmsengården i Sundet.  

Vi Eidsvollinger føler at vi står Stortingspresidenten så nært at vi kan kalle henne Tone. 

Utover å avsløre hvor mye makt som akkurat nå er tillagt samme familie snakket Tone om resten av maktfordelingen i Norge. 

Hun fortalte om Stortingets forretningsorden, som har sitt utspring fra dagene i Eidsvollsbygningen i 1814. Eidsvollsmannen Sibbern klaget på støy under møtet/debatten og noen kom på den gode idéen å lage «kjøreregler» for gjennomføring av slike møter. I dag er det Tones jobb å sørge for at kjørereglene følges. Det skal være rom for god debatt, men det er ikke greit at stortingspolitikere blant annet å karakterisere sine stortingskollegaer.  

Tone har vertinnerollen – Norgesvertinne – for alle nyutnevnte ambassadører til Norge. Hun er den første som ønsker de formelt velkommen til Norge. Hun tar imot fredsprisvinnere og statsoverhoder. Heldige er disse personene som ikke bare får møte Tone i rollen som Stortingspresident, hun benytter anledningene og sin gode formidlingsevne, til å undervise alle hun tar imot, om hvordan samarbeidet på Stortinget foregår og hva som preger demokratiet i Norge. 

Hun har innført at hun møter disse gjestene i Stortingssalen hvor hun både forteller de hvordan demokratiet fungerer i praksis, og hvordan Stortingssalen er utformet med tanke på åpenhet og tilgjengelighet, med vinduer ut mot folket for å skape kontakt med innbyggerne og for å gi befolkningen anledning til å få et gløtt inn til den demokratiske debatten bak vinduene.  

Det følger noen utenlandsbesøk med jobben. Tones forgjenger Olemic Thommessen, som hun forøvrig for noen år siden var rådgiver for, hadde et stort engasjement mot de nye demokratiene, som f.eks. Ukraina.  Dette engasjementet har Tone arvet og hun viste oss bilder og fortalte fra sitt besøk i Ukraina tidligere i år. Der holdt hun også sin første pressekonferanse. Hun fikk flere spørsmål, noen hun var forberedt på og noen hun ikke var forberedt på. 

I slike situasjoner må hun tenke godt igjennom hva hun svarer. Alt blir nedskrevet. Det kan under slike besøk komme spørsmål om Norges forhold til samarbeid med andre land – bilateralt arbeid.  Det er ikke sikkert at det landet hun besøker har samme relasjon som Norge, til et tredjeland. Det er viktig i slike situasjoner å svare presist slik at Norge tar vare på sine samarbeidspartnere der andre land kan ha avvikende samarbeid.  

Tone viste et bilde fra Stortingets pensjonistjulebord, en seanse hun beskriver som kul og hvor hun koser seg blant annet med tidligere statsministere.  

Engasjementet for å lære barn og unge om demokrati og få de engasjert er stort. Tone er omreisende i god demokratiopplæring fra barnehagebarn til ungdom på veg over i voksen alder. Hun har tatt initiativ til 'Sifra' hvor målet er klart – økt initiativ fra barn og unge. 

Fra neste uke har hun skolens time som fast post – Skype med skoleklasser over hele Norge. 

Under tiden som stortingspresident har hun lært mye, hun har gjort noen feil, men reist kjerringa hver gang. Hun oppfordrer oss til noen ganger å takke ja til oppgaver selv om vi både kan være usikre på hva oppgaven innebærer og om vi har forventet kompetanse. 

Takk for en lærerik time. 








Presidentene





Tyrilistiftelsen

30.09.2019

VED GUNNAR ENGEN




Virksomhetsidèen til Tyrilistiftelsen er oppfølging og behandling av rusavhengige. 

Leder ved Tyrilistiftelsen Gunnar Engen (Vidar Engens nevø) besøkte Eidsvoll Rotary 30.09.19. 

Høsten 1980 begynte Engen i stiftelsen, han var da med å avruset det første kullet. Engen har i 27 år bodd i kollektivet med familien sin. Han har tatt del i det meste av utviklingen av stedet og har bekledd de fleste stillinger. 

Tyrilistiftelsen er i dag en del av spesialisthelsetjenesten og man må henvises dit. Aldersgruppen som behandles er mellom 18 og 60 år. Snittalderen er 33 år. Det er i det vesentlig menn med lang ruskarriere. Flere er gjengangere. 

I behandlingen tilbys en rekke aktiviteter.  Tilbudet er individuelt tilrettelagt, med fellesskapet som en grunnleggende ramme for behandlingen. 

Stiftelsen har ca 200 plasser fordelt på åtte enheter i Trondheim, Folldal, Lillehammer, Oslo, Skien og Arendal. Det gis tilbud om ambulante tjenester i forkant og etterkant av døgnbehandling, og det er en egen avrusningsenhet på Kampen i Oslo. Tyrilistiftelsen har også behandlingsteam i Oslo fengsel og Eidsberg fengsel for menn og ved Bredtveit fengsel for kvinner.  

I Mesnali i 1980, var 6 elever og 7 ansatte knyttet til stiftelsen, budsjettet var på 1,4 millioner. I 2019 sorterer 10 enheter under stiftelsen som har ca 250 ansatte og et budsjett på 250 millioner.  

Ca 40 % av de som går til behandling får et godt liv.  

I disse dager er Engen leder for inntaksteamet samtidig som han  jobber med å dokumentere stiftelsens historie. Fortsatt er basen i Mesnalia.  

Flere av aktivitetene er flyttet fra land til by for at elevene, som de kaller de som behandles, kan trene på et annerledes liv på det som er deres hjemmebane.   

Vil du vite mer om Tyrilistiftelsen besøk hjemmsiden tyrili.no









ANALYSE AV KOMMUNEVALGET 2019 ved SVEIN TORE MARTINSEN

23.09.2019

VED Svein Tore Martinsen




Svein Tore Martinsen er 45 år og utdannet Statsviter. Ved Stortingsvalget 2009 ble han benyttet som kommentator og analytiker. Er fast valganalytiker i Romerikes Blad.

Først gjennomgår Svein Tore kommunevalget sett i nasjonalt perspektiv. Valgdeltagelsen ble ved dette valget 64,7 %. Ved Stortingsvalg er deltagelsen normalt ca. 80 %. Partioppslutningen presenteres. Valgvinnere SP, MDG, FNB, SV og R – og de som ikke gjorde det så bra. Fragmentering – de store partiene går ned og de mindre går frem. Dette skyldes polarisering, eksemplifisert ved bompenger og miljø. Protest element ved dette valget. Noen velgere tillegger regjeringen/nasjonale forhold betydning også ved lokale valg. Ap i dype problemer og regjeringsslitasje lekker velgere i alle retninger. Opposisjonspartiene går markant frem. Internasjonal trend – nasjonale verdier betyr mere.

Fylkesvalget Viken. Partioppslutningen ble gjennomgått. Høyre ble størst med 25,1 %, AP 24,2 %, SP 13,2 %, FRP 8,8 %, MDG 7,6 %, SV 4,6 %, V 3,6 %, FNB 3,5 %, R 3,2 % og KRF 2,6 %. Fylkestinget består av 87 representanter – ligger an til å bli rød-grønt styre. Rødt, SV, AP og SP.

Ordførerkart for kommunene i Akershus ved valget i 2015 og 2019 presenteres. Se bilder under.

Valgresultatet i Eidsvoll ble presentert og analysert. SP sterkt i nord og AP sterkest i sørbygda. Hvorfor rødgrønn seier? Konklusjon: Nasjonal trend og ordførereffekt. 





















JERNBANEBYGGING GJENNOM EIDSVOLL

16.09.2019

ved Rønnaug I. Resset – Prosjektsjef, Leif Arne Hofstad – Prosjektleder Venjar – Eidsvoll Nord og Ronny E. Hansen – Prosjektleder Eidsvoll Nord – Langset.



BANE NOR. Utbygging øst, Prosjekt Venjar – Langset

Prosjektsjef Rønnaug I. Resset presenterer hele prosjektet fra start til ferdig. Dette har en kostnadsramme på 7 015 millioner og er delt i to hovedentrepriser etter NS 8405. NCC Norge as er tildelt ansvaret for strekningen Venjar – Eidsvoll Nord (VEN) og Eidsvoll Nord – Langset (ENL) har AF Hæhre – PNC.

Leif Arne Hafstad går nærmere inn på detaljene for strekningen Venjar – Eidsvoll Nord. Hører til Gardermobanen. Det er utfordrende å bygge samtidig med full drift på eksisterende jernbanespor. Krevende grunnforhold, ravinelandskap med leire praktisk talt hele veien. 800 m3 masse skal flyttes fra Wergelandstunnelen.  Det bygges 11,5 m fra eksisterende spor, 4 km lengde. Fire bruer, to kulverter og tunnelen på 380 meter.

Ronny E. Hansen som har ansvaret for å følge opp Eidsvoll Nord – Langseth sier denne strekningen er på 4,5 km og her skal det bygges nytt dobbeltspor. Dette er en del av Dovrebanen. Minnevika jernbanebro blir 836 meter lang og det blir to kulverter på strekningen. Det er montert flere midlertidige anleggsbroer, blant disse en som tåler 70 tonn som dumpere kan ha pr. lass. 800 000m3 masse skal flyttes. Totalt 47 000 m3 betong benyttes, hvorav 35 000 m3 på brua.




Etter spørsmålsrunde avslutter President Pål Lorentzen med å takke foredragsholdere for en imponerende god presentasjon – og tilføyer at gjennomføres prosjektet likeledes er det i trygge hender.

Se link her for hvordan det kan se ut ferdig: https://www.youtube.com/watch?v=krCppeTP-x0






OMVISNING PÅ VILBERG UNGDOMSSKOLE

09.09.2019
ved 
BIRGIT ULVIN BJERKE



Den syvende desember 2017 ble det flyttet fra den gamle skolen og over til midlertidige brakker. I den prosessen ble det ryddet fra 1958-2017. Elever og ansatte ved skolen flyttet selv. Det var en omfattende jobb, forteller Birgit oss. Deretter ble det et drøyt år skole i brakkene – før man den åttende mai i år flyttet inn i den nye skolen. Vi er meget fornøyd med denne og den har også et fantastisk flott uteområde, fortsetter Birgit.

Bakke var hovedentreprenør og det er også benyttet interiørarkitekt i utformingen. 600 m2 solcellepaneler – på en solrik dag er man selvforsynt med energi til 6500 m2 bygningsmasse.

Skolen er dimensjonert for å kunne ta i mot 540 elever. I dag er det 54 lærere og 340 elever. Byggekomiteen har hatt representanter fra både ledelsen og de ansatte ved skolen – og dette har medført at de som kan skole har deltatt i utformingen av detaljene. Det er installert smartskjermer til over 100 tusen kroner i alle store klasserom. Skolen kostet 155 millioner kroner. Vi får en fin omvisning rundt i de forskjellige rommene etter foredraget, og kan konkludere med: Her har Eidsvoll Kommune fått mye skole for pengene – og Eidsvoll Rotaryklubb en veldig god omvisning.
















EGO 2 VED TOR EGIL FURU OG ERIK HOLUM

02.09.2019



Tor Egil Furu

Født og oppvokst i Eidsvoll. Bodde på Kirkelund, nær Eidsvoll kirke. To eldre brødre, far var skolestyrer på Finstad skole og kirketjener, mor stelte hjemme. Tor Egil gikk på Ås skolen og var grønnruss i 1970. Militæret på Jørstadmoen som rekrutt og senere på Onsrud leir.

Veterinærhøyskolen i Wien i 4 år – siste del av utdanningen i vest Berlin.

Startet på Jæren som veterinær etter endt utdanning og var der i to og et halvt år. 

Flyttet så tilbake til Østlandet og ble ansatt ved Mattilsynet på Lillehammer. Startet dyreklinikk i 1987 og drev denne til 2010. Deretter tilbake til mattilsynet – jobbet mye med dyrevelferd.  Dette innebar også mye veiledning om regelverket – lov om dyrevelferd m/forskrifter. Dyrepoliti, orientering om denne ordningen.



Erik Holum

Holumnavnet kommer fra en gård nord for Kløfta. Far fra Gjerdrum og mor fra nord-Norge. Far var flyver i forsvaret og ble beordret rundt i landet. Familien bodde på Lilleøsterriket på Gardermoen, deretter til Bodø, så til Sandvika i Bærum, Texas i USA i to år – da Erik var 13 år.  Han var 15 år da han begynte på videregående – yngste mann i klassen. Gymnas i Bærum, startet medisinstudier i 1975. «Ferdig» i 1981. Turnus lege i Sverige høsten 1983. Første betalte jobb da han var 9 år. Leverte aviser i Bodø. Lønn for dette var 25 aviser som han kunne selge. Har også jobbet en sommer i Saugbrugsforeningen på papirmaskin. Jobbet også som turnuslege på Stensby sykehus og har avtjent førstegangstjenesten.

Tilbake fra Sverige i 1987 og startet på Råholt med almen praksis og bedriftslege. Var med på å starte Råholt legesenter i 1989.





VIKEN FYLKESKOMMUNE FRA 2020
VED fylkesvaraordfører lars birger salvesen

28.08.2019



Hovedpunkter i presentasjonen blir her referert:


  1. Hvordan vil du oppleve å bo i en ny fylkeskommune fra 1. januar 2020?

  2. Viken viser vei. Folkevalgte har vedtatt visjonen «Viken viser vei», med bærekraft, utvikling og kompetanse som mål for fylkeskommunen.

  3. Overordnede mål: Bærekraft, Utvikling og Kompetanse.

  4. Viken fylkeskommune

    I Akershus, Østfold og Buskerud er det i dag til sammen 61 kommuner, av disse har
    17 kommuner under 5000 innbyggere

    De fleste i Viken bor i tettbygde strøk.
    Flest i Akershus (90 prosent)
    Færrest i Buskerud (81 prosent)

    I Viken vil det fra 2020 være 51 kommuner (inkludert Jevnaker og Lunner)
    Størst befolkningsmessig: til sammen vil Viken ha 1,2 millioner innbyggere.
    Midt i mellom arealmessig: Viken vil ha et areal på 24 017 km2, og blir dermed det 6. største fylket i landet. 

  5. Hva gjør fylkeskommunen?
    Oppgaver som er for store til at hver kommune i et fylke kan klare dem alene.
    Saker som går på tvers av kommunene og trenger et mer helhetlig regionalt blikk for å bli løst godt.

    Eksempler: videregående skoler, regional utvikling og planlegging, kultur, samferdsel, folkehelsearbeid og tannhelsetjeneste.

  6. Videregående opplæring og læreplasser
    Viken skal være en skoleeier som gir hver eneste ungdom en opplæring som ruster dem godt for livet videre.

  7. Samferdsel
    Viken fylkeskommune har et stort ansvar for utvikling og vedlikehold av fylkesveier, og overtar flere oppgaver fra Statens vegvesen.

    I tillegg skal vi utvikle Norges beste kollektivtilbud.

  8. Tannhelsetjenesten

  9. Næringsliv

  10. Tilskudd til frivillige

  11. Regionalutvikling 

  12. Kultur

  13. FNs bærekraftsmål

  14. Fylkesadministrasjonen

  15. Parlamentarisme – hva vil det bety?

  16. Hva vil Viken bety for kommunene?

  17. Samspillet med kommunene

  18. Nytt hovedkontor

  19. Veiadministrasjon – SAMS

  20. Galleriet blir midlertidig hovedkontor

  21. Fylkesvåpen

    Konkurranse ga over 600 forslag til fylkesvåpen
    Forslaget «Trippel fjellspeiling i vann» ble valgt
    Nytt fylkesordførerkjede er i produksjon

  22. Viken fylkesting
    Konstituerende møte på NMBU 17. oktober 2019
    87 medlemmer
    Fylkesråd velges
    Fylkesordfører og fylkesvaraordfører velges






MIN JOBB SOM PRIVATFLYVER
VED Bjørn bjerke

19.08.2019




Bjørn startet i lufta med seilfly da han var 14 år. Bardufoss flyskole i 2 1/2 år – SAS opptak før dette. Fikk jobb som flyver i SAS i 1997 – fortsatte med det i 20 år.

Tenkte det skulle være spennende å prøve noe annet. Fikk jobb som privatflyver og er det nå. Flyr Boeing 737 – som han gjorde før, men dette flyet er noe ombygget. Han arbeider 14 dager på og har deretter 14 dager av – normalt. Det blir lange økter – men det er noe av konseptet i en slik jobb.

En ny Boeing 737 koster nå uten innredning 70 millioner dollar – innredning ca. 40 millioner.

Til sist i et meget godt foredrag - får vi en kortfattet forklaring på hva som forårsaket de tragiske flyhavariene med Boeing 737 max 8 og hva dette økonomisk har medført for flyfabrikken. 2,9 milliarder dollar i underskudd siste kvartal mens i fjor samme kvartal 2,2 milliarder i overskudd.

Boeing 737 max 8 var utstyrt med ekstra stor motor som det viste seg under spesielle forhold førte til unormalt løft i forkant av vingen. Det ble kompensert for ved installering av en sensor i snuta på flyet som registrerte når dette plutselige løftet inntraff og så automatisk korrigerte med justering av høyderoret. Det tragiske her var at bare en sensor var i drift for denne kompenseringen. Når denne ene sensoren sviktet – førte det til at flyene ble feil styrt automatisk og umulig for piloten å styre. Nå skal dette være utbedret av fabrikken men ingen fly er satt i rutetrafikk så langt.









VANNFORSYNINGEN I EIDSVOLL
VED Thomas Meisfjord, virksomhetsleder kommunalteknikk i Eidsvoll Kommune

12.08.2019




Vi får en gjennomgang av organiseringen i teknisk etat, vann og avløp. Deretter en oversikt over hvordan verden ser ut under bakken, dvs. rørsystemene vi ikke ser. Totalt ca. 286 km vannrør og 172 km avløpsrør i hele Eidsvoll. Over bakken – har vi vannbehandlingsanleggene, Tisjøen og Damtjern, og avløpsrenseanlegg – 3 stk. Bårlidalen er et topp moderne renseanlegg.

Investeringer 2012-2018, 30-35 millioner i perioden mens for 2019 er dette økt betydelig til 75 millioner til forbedring av vannforsyning og ca. 45 millioner på avløp.

Ny innkjøpsmodell bevirker at investeringene blir gjennomført forskjellig fra tidligere. Nå detaljplanlegges langt mindre og dette igjen medfører at det blir utført mere for det som investeres.

Det er politisk bestemt i Norge at utskifting av vannrør skal skje med minimum 1 % pr. år.      I Eidsvoll ligger vi nå an til 2 %. Denne økningen er ansett som helt nødvendig for å sikre vannforsyningen i fremtida og dermed kunne overlevere et vannforsyningsanlegg i god stand til neste generasjon – presiserer Thomas. Dette vil føre til noe økning i vannavgiften for brukere i kommunen.

Videre blir vi presentert tilsynsmyndighet, handlingsplaner og beredskap.

Beredskapen er høy og effektiv. Ecoli påvisning i vannet nylig – viser dette. Kommunalteknisk krisestab ble umiddelbart satt. God informasjon ble gitt brukere i form av tekstmelding kl. 11:57 fredag 9. august og i presse også meget raskt. Kokepåbudet oppheves kl. 18:26 søndag 11. august med link til Eidsvoll kommunes hjemmeside for ytterligere informasjon.

Hovedvann/Reservevann. Det er vedtatt at Tisjøen skal være hovedvann og reservevann fra Hurdalsjøen frem til 2030.

Til sist blir vi forlagt verdiplattformen – vi gjør hverandre gode ved å opptre, redelige, nyskapende, profesjonelle og inkluderende.








PÅ'AN IGJEN

5.08.2019


Eidsvoll Rotary klubb har hatt sitt første treff etter en møtefri sommermåned. Opplegget fulgte etablert tradisjon i klubben: Ny president stilte sin terrasse hjemme til rådighet, det ble servert kaffe, mineralvann, kringle, iskrem og litt frukt, programmet var - kort sagt - "uformell prat" og kan vel oppfattes som en oppvarming til de kommende mer temabaserte møtene.
16 personer møtte. Det ble et hyggelig gjensyn med gode venner, praten gikk lett og latteren satt løst. Og dermed er Rotary-året 2019 - 2020 i gang for oss!


Mere info:


https://www.facebook.com/pg/eidsvollrotary/posts/?ref=page_internal





med seilfly på tvers av australia 
VED Stein frich

25.02.2019




Presidenten åpner møte, noe Rotary stoff.

Bjørn står for introdusering av dagens foredragsholder Stein Frich, med seilfly på tvers av Australia.

Det ble en gjennomgang ett prosjekt hvor seilfly var hovedperson fra Melbourne til Perth og tilbake.

Det ble fløyet østover noe som ikke var fornuftig siden den generelt ble motvind.

Det ble tid til spørsmål.

Presidenten takket for foredrag og ønsker alle vel hjem.












SOVJETISK ARV OG RUSSLAND SOM NABO – DEMOKRATIUTVIKLING OG MENNESKERETTIGHETER
VED Aage Storm Borchegrevink

18.02.2019




Gjester: Rune Søgnen, Geir Danielsen, Ingrid Bentsdatter Grønsleth.


Presidenten åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Han ønsket spesielt kveldens foredragsholder, Aage Storm Borchegrevink, velkommen.


Info:

·      Det er ledige plasser på RYLA.


Jørund introduserte kveldes foredragsholder; Aage Storm Borchgrevink er seniorrådgiver for Helsingforskomiteen der han har spesielt ansvar for landrådgiving for Russland, Tsjetsjenia og Georgia. Han har blant annet skrevet Den usynlige krigen (om reiser i Tsjetsjenia) og En norsk tragedie (om Anders Behring Breivik).


Tsjetsjenia var hovedtema for kveldens foredrag, spesifikt forholdet mellom Russland og Tsjetsjenia. Det ble gitt en gjennomgang av historien fra Russlands storhetstid, innlemming av Tsjetsjenia og forholdene i dag som er en menneskerettslig katastrofe og trussel mot Europa.


Det ble tid til både signering av bøker og spørsmål.


Presidenten takket for fremmøtet og ønsket vel hjem.














 




ego1

VED Rune østby hansen

11.02.2019



Gjester: Ingen gjester i dag

Presidenten hadde en sjelden dag borte så Morten Kristoffersen åpnet møtet.

Lise har vært på RLI, hvor det var 20 deltakere, første helgen gjennomført og to igjen.

Morten startet dagens foredrag med å vise et bilde fra 1961 som en intro til dagens Ego1 av Rune Østby Hansen. Bilder er lagt med som dekker det meste av Rune sitt foredrag.
























plasten og havet

ved kenneth bruvik
04.02.2019


Gjester: Kenneth Bruvik, Roy Karlsen, Harald Skjønberg, Morten Ruud, Britt Solveig Moseby, Torunn Hemli, Olsen, Geir Danielsen, Hanne Østby.

Presidenten åpnet møtet og ønsket gjester og foredragsholder velkommen, ingen bursdager. Det ble sendt rundt utstyr for salg til inntekt for TRF.

Jens Aalborg stod for intro av dagens foredragsholder Kenneth Bruvik, de ble kjent gjennom felles interesse som er laksefiske.

Kenneth Bruvik holdt et innlegg om "Plasten og Havet". Det ble holdte et meget engasjerende foredrag om plast og hvordan rydde opp i forsøplingen i skjærgården/havet. Det ble møte for bevisstgjøring og også at det er håp, hvis en slutter å kaste alt i havet, og rydder der det er mulig.

Det ble tid til spørsmål.

Presidenten takket for foredrag og oppmøte.













guvernørbesøk

28.01.2019



Guvernørbesøk med formøte oppstart kl 1800, tilstede var guvernør Rune Magnussen og assisterende guvernør Arne Skauen. Fra ER var Trude, Pål, Lise, Morten , Petter, Bjørn, Hans Erik og Øystein.

Formøtet var en gjennomgang av Eidsvoll Rotary i en god time der det ble foreslått og bestemt at vi skal ha en executive sekretær som vil gjøre overgangen mellom nytt og gammelt styre lettere på medlemsnettet. Ronald Berg fikk denne jobben.

Presidenten åpnet hovedmøtet og ga Bent ordet for en gjennomgang av vinlotteri og bordoppsett.

Guvernøren tok ordet litt ut i møtet og tok for seg pr og kommunikasjon, viktighet av rekruttering. Det er 2,2 mill nye rotarianer de siste 15 årene. Ingen økning i det totale antall medlemmer.

Ungdomsutveksling; for å flere vertsfamilier snakket Magnussen varmt for at alder ikke er noe hinder for å være vertsfamilie. Det er bedre med 70+ da muligheten for å være tilstede er mye bedre.

TRF; ønske om 100 dollar pr medlem. Og bruken av pengene i TRF er etter en mal som sier tre år i TRF, så går pengene tilbake som en 4-part til lokale prosjekter, en 4-part til Globale fond, rest til RF som prosjektet ‘End Polio Now’.

Møtet ble rundet av med vinlotteri hvor Jens Aalborg hadde donert 5 gode viner. Inntekten skal gå uavkortet til TRF som en del av 100 dollar løftet. Det ble solgt for ca 11200 kroner. Meget bra.

Presidenten takket alle for bidrag/jobb på kveldes møte. Vel hjem kl 2145

 

 









internmøte

21.01.2019


Gjester: Gisle A. Svindland, Trine Rolstad, Ingrid Bentsdatter Grønsleth.

Presidenten åpnet møtet som ble et medlemsmøte da foredragsholder Aage Storm Borchrevink meldte avbud med kortest mulig varsel.

Foredragsholder kommer ved en senere anledning.

Lise er på meldt RLI, samme kurs som Pål har gjennomført.

Det ble gjennomført tre Ego 2 av Jørund, Roy og Pål.

Presidenten ønsket vel hjem kl 2030





BOLIGBYGGING OG DIGITAL SATSING

14.01.2019

VED Jon Olav Sigvartsen

Gjester: Geir Danielsen, Tommy Dalbo

Presidenten åpnet møtet med å sende rundt påmelding til Guvernør-besøket og ga ordet til Gjermund som sto for intro av dagens foredragsholder. Jon Olav Sigvartsen, Historien om Jos-bygg av styreleder og eier.

Jon Olav startet hos Agathon Borgen men sluttet som 20 åring og begynte for seg selv. Jos-bygg as kom i gang i 2004 og fra 2010 ble de med i Norgeshus-gruppen. Det ble startet på full digitalisering fra 2012, men oppstarten fikk en del problemer som en følge av mobildekning og systemtrøbbel.

Etter gjennomgang ble det tid til spørsmål.

Presidenten takket for foredraget og ønsket vel hjem.







deportasjon av jøder fra Norge under 2. verdenskrig

07.01.2019

VED Mats Tangestuen historiker ved jødisk museum 



Gjester: Mats Tangestuen, Glenn Røsåsen, Tove Kjellerød, Harald Pedersen, Geir Danielsen, Kate Olsen, Ingrid Bentsdatter Grønsleth, Amy Olsen, Torunn Hemli, Ole M. Blakisrud

Presidenten åpner møte med Rotarystoff, samt at Guvernøren kommer den 28 januar. Av bursdager så har Jan Willy blitt 92 år.

Inger introduserte dagens foredragsholder; Mats Tangestuen historiker fra jødisk museum som forteller om deportasjon av jøder fra Norge under 2. verdenskrig.

Tangestuen gikk igjennom tidslinjen for jøder i Norge som startet ca fra 1879 med få jøder men med svak stigning frem til 1920. Det var få reaksjoner i starten av krigen. Størst deportasjon var det fra 1942, det var få varsler og mange hadde vanskelig for å få stå eller det var vanskelig å flykte grunnet familieforhold eller familier som ville bli straffet.

Timen gikk for fort, men det ble satt av tid til spørsmål. Og av spørsmål det ble fokusert på, var boken til Marte Michelet og hennes bruk av bilder og kilder.

Presidenten takket for foredraget og ønsket alle vel hjem.














60-års jubileum og juleavsluting
17.12.2018



Dagens program var 60-års jubileum og juleavslutning som ble startet kl 1900.

Gjester: Blant dagens gjester var distriktspresident Rune Magnussen.

Det ble delt ut to Paul Harris Fellow Recognition.

Tone Wilhelmsen Trøen, Stortingspresident, ble tildelt for sitt samfunnsgagnlige arbeid gjennom sitt engasjement for frivillig arbeid og for å stille opp for å vise hvor viktig vårt demokrati er.

Lise Bjørnsen, optiker, for sitt initiativ og arbeid over flere år med prosjektet iCare.

 iCare er et samarbeid mellom Rotary og Norges Blindeforbund. Prosjektet har arbeidet for å gi pasienter synet tilbake, grunnet enkle sykdommer, sett fra vårt ståsted. Prosjektet er i samarbeid med Rotary i Chimoio, Mosambik.

 

Det ble opptak av to nye medlemmer, Anita Nyhagen og Bjarne Nordli.